FUNKY TOWN
Tekst og foto: Alf Simensen
“Rap music? China? What are they even saying?
Haha, is this Chinese rap music?
Sounds like they’re just saying ching chang chong”
Hip hopens Hot Pot
Låten Made in China av Higher Brothers åpner med disse setningene.
–Haha, Kinesisk rap? Dette får jeg og ofte høre når jeg forteller at jeg lager en reportasje om
kinesisk hiphop-kultur. Men det er altså det jeg har gjort. Og dette er er historien om min reise i det urbane hiphop miljøet i Chengdu, menneskene, stedene og musikken jeg møtte der.
Januar 2018 igangsetter Kina et forbud mot å vise hiphop kultur på TV. I flere av de store
internasjonale nettmagasinene som skriver om hiphop, dukker landet? opp oftere og oftere.
Sakene omhandler for det meste to ting: talentshowet The Rap of China eller gruppen Higher
Brothers.
Higher Brothers er den mest kjente hiphop gruppen i Kina og den eneste som har
slått igjennom internasjonalt. The Rap of China er et talentshow, som på tross av forbudet
mot hiphop på TV, er dedikert til rap. Showet måtte legges ned for så å oppstå i en frisert
utgave som kunne godkjennes av myndighetene. Hver eneste episode har mange millioner seere.
Hip hop hode
Helt siden jeg hørte 50 cent sitt album «Get Rich or Die Tryin» som tiåring har jeg elsket hiphop og rap. Noe av det som interesserer meg mest, utover det at jeg liker musikken, er nettopp rollen hiphop spiller i mitt og andre unge menneskers liv. Energien, språket, rytmen og den poetiske dimensjonen i uttrykket.
Flere grupper
Higher Brothers er ikke de eneste rapperne som kommer fra Chengdu. Artister som BossX og TY kommer også fra Chengdu, og gjør det stort i Kina. Hvorfor så mange kjente rappere kommer fra denne byen vet jeg ikke, men sannsynlig vis handler det om dialekten. Den sies å
være mer avslappet og flytende enn tradisjonell mandarin. De fleste artistene har også sitt utspring fra rap-
kollektivet Chengdu Rap House, (C.D.C.) Flyet lander tidlig på morgenen. Det er kjølig, og overskyet. En distinkt lukt fyller det meste
av byens gater, lukten av Hot pot. Sichuan-pepperet, blandet med sesamolje og mer chili – ekte hot pot. Selve signaturretten i Sichuan preger hele byen. Det finnes nesten like mange hot pot-restauranter som det finnes gater her. Fra denne hotte gryta popper kinas forbudte Hiphop kultur opp.
Det er ikke uvanlig at kineserene sovner ved bordene og spyr på gulvet i klubbene.
Stort, men skjult
Selv om jeg vet at Chengdu er kinas hiphop hovedstad, så er det få tegn på dette i bybildet –hvor er graffitien og taggene på dører og vegger? Min opplevelse er at de færreste unge har noe forhold til hiphop. Selv om de har den riktige klesstilen betyr ikke det at de hører på musikken. På de største klubbene er det få eller ingen som vet hvor de spiller hiphop. Det tar derfor en god stund før jeg kommer i kontakt med de riktige folkene.
Jeg besøker mange steder jeg har lest om og fått anbefalt som hiphop steder, men det nærmeste jeg finner er en
gammel Rihanna-låt klemt inn mellom de kinesiske balladene. Det er ved en ren tilfeldighet at en bartender på en irsk pub mente jeg burde sjekke ut ett lite sted
som heter Funky Town litt lenger bort i gata. Den er ikke lett å finne. Funky Town ligger på hjørnet av en hovedgate gjemt bak en stor byggeplass.
Der kan jeg skimte de lysende neonbokstavene: FUNKY TOWN over døra. Når jeg kommer nærmere ser jeg at alle vinduene er fulle av tagging og The Notorious BIG sin låt Hypnotized strømmer ut av den åpne inngangsdøra. YES, endelig! Funky Town er stedet hvor jeg møter det skjulte kinesiske hiphop miljøet.
Mitt første møte med Funky Town
Det er en liten bar, ikke mye større en 40-kvadrat-meter delt i to rom. Det første rommet har bar, dj-booth og noen krakker. Her foregår det meste. Rommet er fullt av røyk, men den ligger ikke like tett som på mange av de andre klubbene. Klokka er nærmere tre om morgen når jeg går inn døra.
De skal snart stenge, det er kun et par halvslukna gjester igjen.
Jeg bestemmer meg for å komme tilbake neste dag.
Å gå inn døra på Funky Town neste kveld er litt av en overraskelse. Nå er klientellet og musikken helt forandret. Jeg begynte nesten å lure på om det er den samme baren. De spiller en blanding av noise og trance. Alle gjestene er kledd i svart og har mørke ringer rundt øynene, noen fordi de ser slitne ut, andre fordi de har sminket seg sånn.
–Hva er dette for noe, hvor er hiphop musikken? Spør jeg bartenderen.
Tema-dager
–Det var i går. Svarer hun rolig. Hun viser meg en wechat side med en oversikt over de forskjellige kveldene i uka. Hver dag har ett eget tema og klientellet varierer ettersom hvilken sjanger som blir spilt. Og det er ikke små variasjoner heller. Folkene som vanker på Funky Town kjører stilen helt ut. På en goth-kveld er det nesten bare sorte klær å se, nagler og mørk sminke. Spiller de be-bop stiller jentene opp med frynsekjoler og lange perlekjeder. Når hiphopen endelig strømmer ut av høyttalerne kommer publikum med baggie klær, durags og grilldress, store kjeder. En kveld dukker en kar opp iført en smoking laget av rød lateks, samt store solbriller.
Det er på en slik kveld jeg første gang møter Kola Kou. Han står og snakker med vennene
sine i det innerste rommet i baren.
–Snakker du engelsk?
–Ja, litt. Svarer han.
–Så bra. Liker dere Hiphop?
–Ja, så klart. Fordi vi er dansere.
Han heter Kola Kou og er 28 år gammel og har danset i 10 år. Hver kveld de spiller musikken han liker drar han til Funky Town for å danse. For to år siden flyttet han til en leilighet i samme gate for at reiseveien ikke skulle bli så lang. Men han drar ikke til Funky Town kun for å danse.
Han er også forelsket i en av bartenderne, men han tør ikke snakke med henne. Leiligheten han bor i ligger i en blokk som heter Soho. Han bor i 18. etasje. Veggene i leiligheten er dekket med rosa roser. Det samme er sofaen og gardinene. Men det virker ikke som at han bryr seg så mye om det. Han er mest glad for å ha sin egen leilighet i nærheten av Funky Town.
Politi i heisen
Første gang jeg fikk bli med han hjem fortalte han meg at det var mye dop salg i blokka hans. En gang han kom hjem, ikke lenge etter at han flyttet inn havnet han i
samme heis som en gruppe politifolk iført fullt «riot-gear». De var der for å ha rassia i en av de andre leilighetene.
Kola danser mest i stilen Locking. En stil hvor han beveger armene kjapt og «låser» de i forskjellige posisjoner, samtidig som han beveger hoftene og bena mer «flytende». Det kan nesten se ut som at han svever lett over bakken. Denne danseformen fremføres oftest til funkmusikk som James Brown eller lignende, men locking anses som en hiphop dansestil.
Chengdu sett fra Poly Center
Chengdu er en by på nesten 13 millioner mennesker, så det er kanskje ikke så rart at det er vanskelig å få tak i hiphophodene. Men like vel ved å kontakte mennesker som jeg trodde kunne like hiphop fikk jeg høre om en klubb som het NOX. Den ligger i en undergrunns gang
under Chengdus høyeste byggverk, 339. ett utsiktstårn på 339 meter. Nox er en litt større klubb en Funky Town, men de spiller også mye Hiphop. Men da mest klubb og dubstep remixer.
Selv om klubben er en del større er det omtrent like mange besøkende der.
Jeg setter meg til i baren og observerer gjestene. Der er det også fler som kan se ut som de liker hiphop, men det er spesielt en som skiller seg ut. Han går rundt i en Hannibal Lecter maske og danser med en sekk på ryggen som ser ut som Big Bird fra Sesame Street. Når jeg tar kontakt svarer han.
–Jeg heter Tang Kang, men du kan kalle med Tang Tang.
Han er 19 år og jobber som promotør for klubben.
–Liker du hiphop? Spør jeg
–Ja, hiphop reddet meg.
Tang Kang kom til Chengdu for tre år siden for å jobbe. Da hadde han ikke så mange venner her, og hadde det ganske kjipt. Selv sier han at det først var når han begynte å danse og kom i kontakt med flere folk som var like glad i hiphop som han at han begynte å se lysere på livet. En av hans favorittartister er ScarLxrd, som lager det som kalles for screamo rap.
–Folk i kina er så falske, de liker kun hiphop fordi det er kult nå. Fortsetter han. Han har farget håret oransje og har masse piercinger. Han viser meg noen bilder fra tidligere
hvor han hadde selvlysende lange fletter.
–Jeg digger å forandre på utseendet mitt, og så digger jeg ScarLxrd. Jeg syns han er helt crazy.
Kokker vi verdensrommet
En annen jeg møtte under mitt opphold i Chengdu er rapperen Kid Make, eller Wang Junjie som han egentlig heter. Han inviterer meg til en Rap Battle han skal delta i. Arrangementet heter 8 mile, og de forventer nesten 800 publikummere og rundt 20 deltakere.
Når vi kommer til lokalet hvor battlen skal holdes henger det en lapp på døra hvor det står at arrangementet er avlyst og at alle kommer til å få tilbakebetalt pengene for billettene. Senere får vi høre at det var myndighetene som hadde presset arrangørene til å avlyse. Det bobler i hiphopens hot pot.
Kid Make samarbeider mye med kompisen sin Tang Shiyi som går under artistnavnet South Side Bully.
Begge to er 19 år gamle og møttes første gang på skolen. Der ble de kjent fordi begge ønsket å drive med rap. Kid Make bor sammen med foreldrene sine i Chengdu, mens South Side har en bitteliten hybel litt i utkanten av byen som han deler med kjæresten sin. Hybelen består av kun ett rom og bad. Den er så liten at sengen nesten fyller hele rommet.
Den tar opp så mye av plassen at det ikke er plass til en stol foran pulten med pc og innspillingsutstyr. De må sitte på sengekanten når de jobber med musikk. Kjøkkenet er kun en meter fra den andre sengekanten. Hjemmestudioet brukes flittig, så ofte som gutta har tid drar de hjem til Southside for å spille inn en låt, skrive tekster eller jobbe med beats.
East side bully får dreadsene fikset av dama mens Kid make øver på en ny tekst.
Guttene kaller gruppen sin for Space Chefz. De har ikke signert til noe plateselskap, men de
har en manager som hjelper dem å booke konserter. De skal holde sin første konsert i august.
–Har dere noen drømmer med rappingen? Spør jeg dem.
–Det må man jo ha. sier Kid Make og fortsetter
–Jeg håper at jeg kan gjøre det til en karriere og at mange folk vil høre på musikken min.
–Det er ikke så lett å være ung i Kina, folk her forventer så mye av oss. Vi må gjøre det bra på skolen, og finne en god jobb, men det er ikke lett. Derfor er det mange som syns at livet er kjipt. Samtidig som at det er mange andre land som ikke liker oss, bare se på Taiwan for eksempel. De var en del av Kina, men nå vil de ikke være det, og vi forstår ikke hvorfor. Det vi ønsker å gjøre med musikken er å spre kjærlighet og glede til andre unge. Vi vil at de skal vite at de ikke er alene. Tilføyer Southside.
Kid Make har tatt permanent i håret så det står ut som en liten afro, mens SouthSide har laget
dreads. Det første som skjer når vi kommer inn i hybelen deres er at kjæresten til Southside
begynner å fikse på håret hans, mens de to guttene begynner å jobbe med en sangtekst som
Kid Make skal spille inn. Southside er kledd i svarte combat bukser med kjetting i lommen,
og en svart hettegenser hvor det står Fresh Ninja. Guttene røyker konstant og de to
askebegrene som står på pulten blir fort fulle. De konsentrerer seg for fullt mens de jobber
med den nye låta.
Guttene er fulle av energi og elsker å feestyle for å komme på nye tekster.
Guttene har hittil kun lagt ut en låt på Soundcloud. Den heter Stocholmssyndrome og handler
om et usunt kjærlighetsforhold.
–Hva handler låta dere jobber med nå om? Spør jeg
–Denne låta er litt mere avslappet. For det meste handler den om livet vårt og hvordan vi føler oss etter vi har røyket weed.
Forestill deg at vi ikke lever på jorda lenger. Vi flyr i et romskip og tar med vennen våre til en romstasjon. Forklarer Kid Make.
Som om de skulle vært gourmet kokker med ord og språk mikser guttene sammen en herlig
hot pot av engelsk og kinesisk.
–Men syns dere ikke at dere stjeler fra den amerikanske kulturen?
–Vi ser egentlig ikke på det som amerikansk kultur. Ja, hiphop kommer originalt fra USA,
men for oss er det verdenskultur. Svarer SouthSide.
Politikerne liker det ikke, men kulturen kjenner ingen grenser. Hiphop er verdenskultur og vil
alltid finne en vei.
–Er du sulten? Spør Kid Make meg.
–Ja, jeg kunne gjerne spist litt.
Manageren kommer også innom for å finpusse på tekstene til gutta.
–Da drar vi til restauranten til foreldrene mine, sier han.
Å spise hot pot på familierestauranten til Space Chefz, i kinas Hiphop hot pot, Chengdu er en
perfekt avslutning på en perfekt dag i denne hotte gryta. Her er det mange fler ingredienser in
kun ching chang chong. Og det er ingen her som har planer om å skru ned varmen enda, gryta
kommer til å koke lenge og vil kun bli bedre.