SLÅSS MOT

VINDMØLLER

Tekst og foto: Alf Simensen

På vidda utenfor Røros, en dag i april, vandrer 1500 reinsdyr nordover. Det er vår-flytting i Femunden reinbeitedistrikt. Plutselig bryter det ut panikk og hele reinflokken vender tvert. Reingjeterne får roet situasjonen og leder reinen i riktig retning, men så skjer det samme en gang til. Hele flokken snur og  løper oppover lia. Det er en rev nede i dalen og reinen nekter å gå mot den.

Flokken skal flyttes til kalvingsområdet på Stokkfjellet i Selbu kommune. Akkurat der planlegger Trønder energi å bygge en av Europas største vindparker. De har fått konsesjon, men reineierne er redd for at flokken ikke vil tørre å gå mot de 87 meter høye mastene om utbyggingen blir gjennomført.

Når reinsdyr beveger seg kommer det små klikkelyder fra bakbena. Når en hel flokk beveger seg samlet høres det ut som regndråper som treffer ett blikktak.

Inge Danielsen mater reinen med kraftfor. Det har vært en hard vinter, med mye is, som gjør det vanskelig for reinen å komme til laven.

Inge og Ove tar lønsjen ved bålet. Arbeidsdagen er lang i reindrifta.

Inge og sønnen Ingo skuer utover dalen hvor reinen beveger seg.

Det er stor etterspørsel etter grønn energi i dagens samfunn og Norge trenger en ny inntektskilde etter oljen. Derfor er det mange som ser på vindkraft som en løsning. Men til hvilken pris? Det kan virke som det ikke er så mange som har sett på heleregnestykket.

En ting er det økonomiske spørsmålet. En annen ting er CO2-sporet. Hva skal til for at en vindturbin tar igjen det CO2-sporet som blir til under produksjon og montering av turbinen? og en tredde del av regnestykket er naturområdene som okkuperes av vindparkene. Hvilke verdier har de?

Ett rotorblad til en av vindturbinene som skal plasseres på Storheia er 35 meter langt og veier 4600 kilo.

Ett rotorblad krever en hel trailer for å komme opp på fjellet. Før en vindturbin er ferdig montert har det gått minst 8 trailerturer. Ferdig montert vil turbinene ha en diameter på 117 meter.

Arbeidet er i gang på Fosen

Storheia ligger på Fosen nord for Trondheim. Her Bygges en av totalt 6 vindparker i prosjektet Fosen Vind. Vindparken på Storheia får 80 vindturbiner, midt i vinterbeitet til Sør-gruppa i Fosen reinbeitedistrikt.

På NVE sine nettsider skriver de angående utbyggingen:

Etter NVEs vurdering er fordelene ved Storheiavindkraftverk større enn ulempene. Det er satt en

rekke vilkår til konsesjonen,herunder krav om detaljplan og miljø-transport og anleggsplan, før- og etterundersøkelser av fugl og avbøtende tiltak for Fosen reinbeitedistrikt.

De avbøtende tiltakene det er snakk om blir mest sannsynlig en pengesum, som det pågår en rettsak om nå. Den har siste behandlingsdag 23. mai. Selv om samene egentlig ikke vil ha penger, men egnede beitemarker.

John Kristian Jåma

Tom Mathias Jåma

Leif Arne Jåma

Andelseierne i sørgruppa fortviler og gikk til sak mot utbyggerne. Sommeren 2017 tapte de. Høyesterett konkluderte med at når byggeperioden er over vil reinen kunne bruke området som normalt. Men både John, Tom, Leif og Arvid Jåma tviler på dette.

Laven er borte og det er lagt 6 mil med vei som brøytes og saltes hele året. Det kommer til å gjøre det vanskelig å ferdes i området både for reinen og gjeterene, tror John Jåma.

"Det er nesten så de var greiere borte i Amerika, der skøyt de indianerne. Her blir vi sakte pint ihjel."

John Kristian Jåma

Utbyggingen gjør det for vanskelig å flytte all reinen fra vinterbeite i år. Disse ung-bukkene våger seg nærmere anleggsmaskinene enn resten av flokken.

Inngrep i naturen

Prosjektet Fosen vind består av 6 forskjellige vindparker med totalt 278 vindturbiner. De vil til sammen ha en effekt på 1000 megawatt. Før alle vindmøllene er på plass vil det ha gått omkring 3000 trailerturer fra kaia og opp i fjellet.

Den mest omstridte vindparken blir lagt på Storheia i Åfjord. Her vil det komme 80 vindturbiner, og mellom

turbinene vil det gå ett veinett på 6,2 mil. Dette arealet tilsvarer en tredjedel av hele vinterbeitet til sør gruppa.

Byggingen på Storheia startet i 2016 og skal etter planenvære ferdig i slutten av 2019. Turbinene vil få et vingespenn på 117 meter, som vil bevege seg 300 kilometer i timen. 

Sørgruppa i reindriften på Fosen har fire vinterbeiter, hvor Storheia er ett av dem.  En konsekvensutredning fra 2017 viser at Storheia tilsvarer 65% av vinterbeitene med tanke på tilgjengelige beitemarker, fordi de andre områdene har mer ustabile snø- og isforhold.


Utsikten fra Storheia 28. april 2018.

Om vinteren må reinen grave frem laven, men det hjelper ikke å grave når det ikke er noe lav under snøen.

John Jåma og svigersønn Lars Peder Dunfjeld reparerer et defekt starthus fra en eldre scooter.

Snøscooteren er helt nødvendig for å kunne drive reidrift, og kan sammenlignes med en jordbruker sin traktor.

Språk og kultur

I dag er det omkring 500 personer som snakker sørsamisk, og det  er spesielt i reindriften at sørsamisk språk praktiseres og holdes levende. Derfor er det ekstremt

viktig for språket og den sørsamiske kulturen generelt at reindriften opprettholdes.

Heldigvis gjøres dett tiltak for å bevare språket. Både i Trondheim og på Røros undervises det i Sørsamisk. Og John Jåma går på kursjfor å opprettholde og lære seg skriftspråket.

Notater og post-it lapper blir flittig brukt i undervisningen.

Aktivisten

Arvid Jåma har nå pensjonert seg fra reindriften, og sønnen hans Tom Mathias har tatt over andelen hans i distriktet. Selv om han er pensjonist er Arvid en av de sterkest engasjerte i kampen mot vindmøllene.

Han var i reindriften i mer enn 50 år.

– Det kom noen karer fra NVE som ville bygge vindmøller her oppe i vårbeitet vårt. Så jeg spurte om hvordan det skal gå når vi skal flytte reinen gjennom vindparken. Da svarte de at jeg bare skulle si ifra til dem hvor lang tid jeg trengte. Så skulle de skrive det inn og trykke på en knapp slik at møllene stoppet.

– Det syns jo jeg hørtes fint ut, så jeg spurte om ikke jeg også kunne få en sånn knapp, så jeg kunne skrive inn 365. Slik at vindmøllene sto stille hele året.

Før det ble snakk om å bygge vindmøller her ville Forsvaret bygge skytefelt som ville omfatte mesteparten av den indre halvøya. De skulle ha plass til å teste alt de har av artilleri, håndvåpen, tanks og flyvåpen. Marinen ville til og med lage en korridor fra sjøen og inn i fjellet, for å teste ammunisjonen sin.

– Det tok tid og mye engasjement, på det meste var vi vel 3,000 betalende medlemmer i

motstandsgruppa. Og vi fikk stoppa det til slutt, forteller Arvid.

Det var i 1993, og i 1999 fikk han første beskjed om  at det var planlagt vindparker på Fosen. Siden da har han kjempet mot vindmøllene.

Arvid Jåma sitter i stua og følger med på reinen via GPS.

Flere motstandere

Det er ikke kun sørsamene som er motstandere av utbyggingen. Beaska Niillas er leder i Norske Samers Riksforbund (NSR), og kraftig motstander av vindmøller og andre inngrep i naturen som påvirker reindrift og samisk kultur. Han var blant annet med på å sperre av veien opp til Storheia med lavo 17. april.

– Vi var 4 personer nordfra som dro ned. Det er jo en kolossal utbygging, men vi ser også på det som en symbolsak. Om den går gjennom er vi redd for at det kun er den første som faller i en lang rekke dominobrikker. Så noe må man jo prøve å gjøre. Det er en milliardindustri, og når de har staten på lag så er det ikke så lett.

– Skal man si det litt symbolsk, som jeg har gjort flere ganger, så ofres samekulturen på kapitalismens alter. Det er forjævlig, rett og slett.

Brudd på menneskerett og urfolksrett

Under demonstrasjonen på Storheia overleverte Beaska Niillas en anmeldelse hvor de anklager utbyggerne for brudd på menneskerett og urfolksrettigheter.

– Staten lyver rett og slett i internasjonale fora, som FN. De fremstiller seg litt som et menneskeretts-paradis. Men innenfor egne grenser er det ikke helt så fryd og gammen som de skal ha det til, sier Niillas.

Løsvatn: Gården har ligget i reinbeitedistriktet siden 1817.

Øystein Hårstad er oppvokst på Løsvatnet, og tok over gårdsdriften etter faren sin for 5 år siden. Han påvirkes ikke av utbyggingen nå, men er redd for at det ikke er lenge før resten av utmarka blir utbygd nå som det er blitt konsesjon på Storheia. 

– Jeg syns nesten det er litt rasistisk, måten de behandler samene på.

– Landbasert vindkraft er verdens desidert dyreste form for kraftproduksjon.

sier Øystein Braseth. Han jobber i utrykningspolitiet og kaller seg selv den mest engasjerte motstanderen uten personlige interesser på Storheia.

Når det er snakk om vindmøller er de fleste positive til utbygging fordi man tenker at det er grønn energi, men en normal vindmølle har en forventet levealder på 25 - 30 år. For å få laget, transportert og montert en vindmølle blir det lagt igjen et ganske stort CO2 spor. Det skal ganske mye til for at den "grønne" elektrisiteten vindmøllen produserer utligner reinestykket opp mot CO2 sporet. Det kalles for grønnsminking når noe som kanskje ikke er så grønt, blir presentert som det. Og det er med klimapolitikk som alt annet: Blir det sagt nok ganger og nok folk tror på det, vil det bli sett på som en sannhet.


– De negative aspektene ved utbyggingen ble kraftig underkommunisert av utbygger, og det gjorde meg forbannet.

– Det er ikke mange steder man kan gå i uberørt

natur fra fjorden og opp i snaufjellet, men det kunne man på Storheia. Det området er nå borte. Det var faktisk det eneste stedet det var mulig å gjøre dette i Åfjord kommune, sier Øystein Braseth.

Flere konsesjoner

Storheia på Fosen og Stokkfjellet i Selbu er kun to av mange konsesjonersom er gitt for utbygging av vindkraft i Norge. Her er et kart hentet fra NVE 14. mars 2018. 

Fargekoder

Lysegrønn - Under utbygging

Mørkegrønn - I drift

Blå - Gitt konsesjon

Oransje - Søknad under behandling

Rød - Avsluttedesaksbehandlinger hvor det ikke er  gitt konsesjon


– Det brenner langs hele kysten. Sier Beaska Niilas.

Utbyggerne sin side

Fosenvind har lagt ut en del info om byggearbeidet på sine nettsider www.fosenvind.no. Her er slik de omtaler transporten av vindmøllene:

Fosen-utbyggingen består av totalt 278 turbiner. Alle komponentene fra leverandøren Vestas kommer med skip til nærliggende havner. Å frakte alt opp i alle seks vindparkene er en betydelig logistikkoperasjon. Totalt vil dette utgjøre nesten 3000 transporter, hvorav et betydelig antall spesialtransporter med stor lengde og bredde.

Når alt grunnarbeidet er ferdig, veier er bygget og turbinfundamenter på plass er det tid for å frakte alle komponentene fra havn til fjells. Turbinene består i hovedsak av 8 større komponenter:

  • 3 tårnfundamenter
  • 1 nacelle (turbinhus)
  • 3 vingeblader
  • 1 hub

Dette medfører at hver turbin krever 8 spesialtransporter hvor den tyngste er på ca 200 tonn og den lengste er på over 60 meter. I tillegg kommer transport av kraner og annet nødvendig utstyr.

Tranportene er planlagt i dialog med berørte kommuner, lokalbefolkningen, veimyndigheter og politi.

Kilde: www.fosenvind.no

Norge ledet an

I 1990 ratifiserte Norge ILO-konvensjonen, som første land i verden. ILO-konvensjonen omhandler urfolks rettigheter og sier at Staten skal legge til rette for at de skal kunne drive sitt levesett.

Gjeterhunden Tjalm gjør jobben mye enklere når de 1500 reinene i Gåebrien Setje skal flyttes.

Mye av tiden går med til å speide etter rein for å sikre seg om at man har fått med alle.

Gjeterene er rutinerte, og trenger sjelden å planlegge hvem som tar hvilken rolle når de er ute med flokken. De vet hva som trengs å gjøres ut i fra de andre sin plaserning.

Paul Fjeldheim bruker noen ganger drone når han skal holde flokken samlet.

Både reinspor og scooterspor er viktig i jobben. Reinen liker å følge scootersporene fordi de ofte er enklere å gå i, samt at man om kvelden kjører en stor sirkel rundt flokken, for så å kjøre en ny runde på morgenen. Ser man noen reinspor som krysser scootersporene er det da enkelt å følge dem for å samle flokken igjen.

Konsesjonen er gitt for vindpark på Stokkfjellet, men utbyggingen er enda ikke startet. Hører vi på samene så bør det forbli  sånn, om reindriften skal overleve.

Using Format